The aim of this paper is to look at the developments in previous housing price cycles to improve our understanding, and to create a descriptive definition, of what a house price bubble is and to lay the groundwork for future research. A descriptive definition opens a lot of research opportunities with empirical studies of large datasets, such as: How costly are housing price bobbles? Is there a pattern associated with bubbles? Which indicators can be used to identify bubbles? We find the peaks and troughs and study the price movements around these points using two datasets with housing price data. We use one quarterly dataset from 1970 to 2015 for 20 OECD countries, and one yearly set with 6 countries and 2 cities, where 6 of the data series go back to the 1800s. A large housing price bubble has a dramatic increase in real prices, at least 50% during a five-year period or 35% during a three-year period, followed by an immediate dramatic fall in the prices of at least 35%. A small bubble has a dramatic increase in real prices, at least 35% during a five-year period or 20% during a three-year period, followed by an immediate dramatic fall in the prices of at least 20%.
What is a housing bubble?
mai 29th, 2017Rentebedring i Høyesterett
desember 14th, 2015Skrevet med Bjørnar Oust, første gang 16. desember 2014
Nå er du og din familie blitt nesten fullt forsikret. Høyesterett avsa 12. desember dom i storkammersak om at kapitaliseringsrenten ved beregningen av erstatningsbeløpet i en sak som gjaldt personskadeerstatning skal nedsettes fra 5 til 4 prosent. Like viktig er det at Høyesterett ser realvekstens betydning for erstatningsberegningen. Det skal tas hensyn til reallønnsveksten ved fremtidige erstatningsutbetalinger.
Dommen vil få store konsekvenser for erstatningsutbetalinger fremover. Bruk av en lavere kapitaliseringsrente ved erstatningsberegningen medfører at erstatningsbeløpet øker. Forutsettes en evig tidshorisont vil erstatningsbeløpene, ved en senkning av renten fra 5% til 4%, gjennomgående øke med 25 prosent. Når man i tillegg justerer for reallønnsvekst vil erstatningsutbetalingene i personskadeerstatningssaker dobles, før skatt. Read the rest of this entry »
Who’s fault?
desember 14th, 2015An economist is someone who doesn’t know what he’s talking about – and make you feel it’s your fault.
As Dutch
desember 14th, 2015«Economics is to me as Dutch. I am told that it makes sense, but I have serious doubts.»
John Oliver, Standup komiker
Boligboble?
juni 1st, 2014Når boligmarkedet blir diskutert i Norge blir gjerne situasjonsbeskrivelsene boble og overprising blandet sammen. Dette er kanskje ikke så rart ettersom overprising er en nødvendig forutsetning for boble. Likevel er sammenblandingen uheldig ettersom overprising uten boble har et annet forløp enn boligboble og krever et annet handlemønster fra myndigheter, banker og husholdninger. Read the rest of this entry »
Data for leiepriser
juni 1st, 2014Artikkelen, Rent indices, Oslo 1970-2008, vil være gratis tilgjengelig hos International Journal of Housing Markets and Analsis det neste året. I artikkelen blir det presentert nominelle leieprisdata for Oslo for perioden mellom 1970 og 2008. Dette er de eneste norske nominelle leieprisdataene som er tilgjengelige for denne perioden. Dataene kan benyttes sammen med leieprisdata fra Boligbygg Oslo KF og danner da et sammenhengende leieprisdatasett fra 1970 og frem til i dag. Dette datasettet gjør det for første gang mulig å gjennomføre price/rent analyser for boligmarkedet i Oslo.
Rentevanvidd i retten
april 2nd, 2012Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. april og er skrevet sammen med advokatfullmektig Bjørnar Oust.
Hvem tror du klarer å oppnå høyest avkastning på pengene sine av ”mannen i gata” og en profesjonell investor? Realavkastningen i Statens pensjonsfond utland – oljefondet – har siden innføringen av handlingsregelen 2001 vært på 2,5 prosent. Sentralbanksjefen har fremholdt at vi i fremtiden ikke kan forvente at Oljefondet kommer til å klare en realavkastning på mer enn tre prosent. Norsk Høyesterett tror at en norsk skadelidt eller grunneier som blir fraekspropriert jorda si klarer å produsere en realavkastning på fem prosent i det samme finansmarkedet. Dette rentevanviddet medfører at norske skadelidte og grunneiere hvert år blir snytt for titalls til hundretalls millioner kroner i erstatning.Valget av rentesats har betydning for kapitaliseringen av erstatningsbeløpet. Enkelt sagt vil en bruk av fem prosent fremfor 2,5 prosent i en evig tidshorisont halvere erstatningsbeløpet.
Read the rest of this entry »
Høye boligpriser, men ingen boble
februar 11th, 2012Kronikken under sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. januar. Og er skrevet sammen med Svein Olav Krakstad.
Boligprisene i Norge er ugunstig høye, men det betyr ikke at vi har en boligboble.
Som en del av våre doktorgrader holder vi på å sluttføre en større studie av norske boligpriser. Vi bruker et nytt datamaterial som ikke har blitt benyttet tidligere, der vi bruker leieprisindeksen til Are Oust og en byggekostnadsindeks som bygger på totale byggekostnader fra Husbanken. Det viktigste med studien er likevel at den bidrar med helt ny kunnskap om utviklingen i de norske boligprisene.
Fjern 1000-lappen
februar 9th, 2011Norges Bank fintuner renten, men ønsker ikke å fjerne 1000-lappen fordi 500-lappen også har høy valør. Her må noen ha hatt en dårlig dag på jobben!
Institusjonelt så har Norges Bank to hovedoppgaver, de skal styre pengemengden og de skal trykke fysiske penger. I rentesettingen styrer Norges Bank etter et fleksibelt inflasjonsmål. Norges Bank prøver å fintune inflasjonen frem i tid ved å treffe på tidspunktet hvor renten skal økes eller senkes med et kvart prosentprosent. Denne styringen er ekstremt vanskelig, og Norges Bank bommer på målet mer eller mindre konstant. I tillegg så er den faktiske verdien av å oppnå målet usikker når vi tar hensyn til kostnadene. Men Norges Bank prøver.
M1
februar 9th, 2011It’s not easy being an economist. How would you like to go through life pretending you knew what M1 was all about?
Medikalisering
februar 1st, 2011Litt karikert kan man si at det knapt finnes friske mennesker, bare dårlig utredede pasienter.
Professor Arnstein Mykletun i DN.
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2069396.ece
Boligprisene 2011
januar 19th, 2011Nytt år og nye spådommer for boligprisen fremover.
Oekonomi.no kan selvfølgelig ikke være dårligere så her kommer vår spådom for boligprisene fremover.
Samtidig må vi påpeke at det ikke finnes noen god modell for å predikere boligprisene fremover og at det eksisterer stor usikkerhet på grunn av stadige sjokk både i etterspørselen og tilbudsiden i boligmarkedet.
Bakenforliggende grunner for finanskrisen
januar 7th, 2011«Det går tregt med vestens omstilling i verdens nye arbeidsdeling.
Professor Victor D. Norman, FiBE 6. jan 2011
NHH miljøet har startet en blogg i forbindelse med et forskningsprogram om kriser.
Risiko for SPU
januar 7th, 2011«Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken.
Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011
Ullsokkmoms
januar 6th, 2011Bedre kan det vel nesten ikke sies. Oekonomi.no støtter denne lederen 100 %.
Rentepolitikk på norsk
desember 15th, 2010Under dagens hovedstyremøte lot Norges Bank renten være på 2 %. Samtidig advarer både visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og Finansminister Sigbjørn Johnsen husholdningene om at rentene skal opp. De gjentar igjen og igjen at renten er unormalt lav og at æraen med lave renter snart er over og at husholdningene må forberede seg på høyere renter ved å holde på lommeboka.
Men hele poenget med en ekspansiv pengepolitikk under et inflasjonsmål er å lure folk, om vi ikke lurer folk så vil ikke den ekspansive pengepolitikken kunne bidra til å få opp renta. Om en enten er redd for følgene av den ekspansive finanspolitikken eller ikke liker å lure folk da må en heller skifte pengepolitisk regime.
Klimaoppsummering
desember 7th, 2010Det er fortsatt noen dager igjen av klimakonferansen i Cancún (29 nov-10 des)
I den forbindelse så ønsker vi å rette oppmerksomhet mot en oppsummering som vi fikk Donald til å skrive for oss i etterkant av klimakonferansen i København. Her oppsumerer han Norges posisjon og mulige måter å løse klimagassproblemet på, på en helt utmerket måte.
Klima og rettferdighet
desember 6th, 2010Under klimaforhandlingene i Cancun, og for så vidt også i den hjemlige norske debatten, så er rettferdighet et viktig tema. Problemet med rettferdighet er at rettferdighet veldig sjelden er allment. Rettferdighet har så å si alltid mange sider, så også når det gjelder hvem som skal betale for kutt i klimagassutslipp. Vi vil her diskutere rettferdighet med utgangspunkt i teori som vi kjenner fra skatt. Kutt i klimagassutslipp har både finansieringsside og en mer praktisk side. Her vil vi ta for oss finansieringssiden ved kutt i klimagassutslipp.
Fra skatt har vi to hovedprinsipper om rettferdighet.
Ubalansenes velsignelser
november 17th, 2010Foran G20-møtet i Sør-Korea nylig foreslo USAs finansminister Timothy Geithner et konkret tak for det enkeltes lands driftsbalanseoverskudd.
Espen Henriksen skrev nylig om dette forslaget i Dagens Næringsliv.
Hensikten bak Geithners forslag er etter sigende å bidra til sterk og robust vekst i global verdiskapning. Henriksen hevder i sin kommentar at sterk og robust vekst først og fremst avhenger av hvilke insentiver enkeltindivider har og hvordan markeder er regulert. Over og underskudd på driftbalansen blir dermed ikke en årsak, men et utfall.
Oljefondets avledningsmanøver
november 7th, 2010Ingen liker å vise at de mangler kunnskap. Ei heller journalister. Oljefondet ser ut til å ha valgt å ligge lavt i terrenget etter Forvaltningshonorarskandalen, i den forvisning at de snart kunne rapportere om ”gode” tall. I tillegg har de solgt inn en historie om et eiendomskjøp. Selv om det kom flere kritiske spørsmål på pressekonferansen, så har mediene i etterkant blitt dominert av hvor mye vi har tjent og hvor rike vi er. Journalistene valgte å ta agnet, slik at de kunne skrive om store fine tall istedenfor å være bokseringen i en meget viktig, men teknisk vanskelig, diskusjon for Norge.
Oljefondets hemmelighetskremmeri
november 2nd, 2010sa Oljefondets øverste sjef Yngve Slyngstad til Dagens Næringsliv lørdag. Her i følge Elin Ørjassæter i E24
sier kommunikasjonsrådgiver i NBIM, Øystein Sjølie igjen til E24
Men de sier ikke hvorfor eller hva.
Offentliggjøring av forvaltningsvilkår
oktober 31st, 2010Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer.
FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere så lenge det store amerikanske pensjonsfondet CalPERS offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye de betales.
Lav rente i andre land
oktober 28th, 2010I etterkant av rentemøtet 27.10.2010 så besøkte Svein Gjedrem Dagsnytt 18 og Hege Holm.
På spørsmålet om hvorfor en velger å holde renta på samme nivå, 2%, så svarte Gjedrem:
Det er flere grunner
Det ene er at prisstigningen er svært lav for tiden.
Det er det ene.
Det andre er at renten i andre land er lave.
Denne uttalelsen fra Gjedrem er meget spennende. Norge setter ikke rentene uavhengig av resten av verden, vi importerer mye rente om rentedifferansen mot utlandet blir stor så dette bildet styrkes. Derfor kan rentesettingen i perioder i fremste rekke, om vi beskriver dette normativt, være et spørsmål om hvor forskjellig den norske renten kan være i forhold til renten i Eurosonen og ikke minst USA.
Ny sentralbanksjef
oktober 26th, 2010I forbindelse med at Norges Bank ved nyttår får ny sentralbanksjef i Øystein Olsen så ønsker vi å se litt på mandatet for rentesettingen og gi en vurdering av hvilke muligheter som kan komme.
De aller fleste kommentarene om renten er deskriptive kommentarer, altså kommentarer om hvordan en tror at renten vil bli satt under dagens regime. Med andre ord så kan en prøve å forstå hvordan Hovedstyret i Norges Bank med sine sju medlemmer tolker Norges Banks operative mål for rentesettingen og den informasjonen de får fra markedet.
Forvaltningshonorar i oljefondet
oktober 20th, 2010Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.
How to bring down a civilisation
oktober 15th, 2010Before ‘Circus Climate Change Conference’ moves on from Copenhagen to Cancún this December (29 Nov-10 Dec), it could be wise to take a close look at that region’s ancient Maya history – and maybe to learn a thing or two from it, too.
But first, the good news: the world isn’t going to end in 2012 (no matter what happens at the conference later this year). This post is hence not about the speculations around a Mayan Judgement Day in 2012, as shown e.g. in the «2012» movie. That is nonsense. What is true, is that a Mayan calendar ends on the 21th of December that year. But, to everyone’s relief: the Mayans did always plan to replace their first 5125 years old long-count calendar with a new one in 2012. If only their civilisation had survived to see that date …
- STANDING TALL: Nohoch Mul, meaning ‘large hill’ and located at Cobá, is 42 meters tall (138 feet) and is the highest Mayan building on the Yucatan peninsula. Photo: Trym Oust Sonstad
Nobelprisen gir deg svaret – slik blir du gift
oktober 12th, 2010Vi har blitt gjort oppmerksom på at Nobelprisvinnerne Diamond, Mortensen og Pissarides søkemodell ikke bare har en god anvendelse på arbeids- og boligmarkedet slik vi tidligere har skrevet om.
Dette markedet er ekteskapsmarkedet, altså det å finne seg en partner. Etter et raskt søk fant vi en overraskende stor mengde artikler som bygger på prisvinnernes søketeori, sågar har de skrevet om dette selv (Mortensen 1988). Det overraskende er ikke at økonomer har forsket på dette, det å finne seg en god partner gir stor nytte for den enkelte og er av stor samfunnsmessig betydning. Det overraskende her er at denne forskningen ikke i større grad ble fremhevet av Nobelkomiteen.
Nobels Økonomipris 2010
oktober 11th, 2010De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.
Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.
Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel
oktober 11th, 2010I motsetning til de andre Nobelprisene, Fredsprisen, Litteraturprisen og de vitenskaplige prisene for Medisin, Kjemi og Fysikk, ble ikke Nobelprisen i økonomi innstiftet i Alfred Nobel sitt testamente. Prisen ble innstiftet i 1968 av Sveriges Riksbank, i forbindelse med bankens 300 års jubileum. De første prismottakerne var nordmannen Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen i 1969.
Produksjon og Frihet
oktober 8th, 20108. oktober kunngjorde Nobelkomiteen at Liu Xiaobo, en kinesisk dissident og forkjemper for demokrati og menneskerettigheter, var tildelt Nobels fredspris for 2010.
Ideologisk kan vi se for oss en akse som går fra høyre til venstre. Hvor en til høyre prioriterer menneskelig frihet, en vurderer frihet selv til å ha en egenverdi og at frihet øker nytte ved at privatpersoner gjør best valg for seg selv. På venstresiden har en et sterkt produksjonsmål hvor en sier i fra seg frihet, for å nå målet om høyere produksjon.
©® The Nobel Foundation