“THERE ARE IDIOTS. Look around»
slik startet Lawrence Summers, en av Obama økonomiske rådgivere en av sine artikler hvor han argument for at vi som økonomer må være forsiktige med å ta forutsetningen om full rasjonalitet.
Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas.
Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så å finne ut at de kanskje hadde vært like trygge i madrassen. Litt for lettskremt kanskje, men det er slik gamle damer noen ganger kan være når det kommer til sparepengene sine.
Lars Ivar Nysterud har gjennom sin masteravhandling tatt for seg spørsmålet om kommunal eiendomsskatt og taksering. Lars Ivar fant at i Kragerø har fritidsboliger blitt taksert til en lavere verdi i forhold til markedsverdi enn hva normale boliger har blitt. Denne tendensen skyldes nok at fritidsboligene som har blitt omsatt i perioden generelt har vært dyrere enn normale boliger. Både for heltidsboliger og fritidsboliger fant han en klar tendens til en degressiv taksering, og skattegrunnlag, i forhold til virkelig verdi. Jo dyrere eiendom en har, jo bedre har en kommet ut i forhold til hvor mye eiendomsskatt en har måttet betale i forhold til verdien på boligen.
Lars Ivar påpeker i sin oppgave at dette kan svekke legitimiteten til den kommunale eiendomsskatten, da det bryter med en rettferdighetstankegang. Han uttrykker videre et ønske om å få på plass et bedre nasjonalt takseringssystem for eiendom, og påpeker at vårt naboland Sverige har et langt bedre system.
Mens en i Sverige har klart å ha et sterkt faglig innslag som har sikret stor grad av rettferdighet i skattesystemet, har dette i Norge druknet i en konflikt om skattenivå. Dermed har vi fått et langt mindre rettferdig system for eiendomsskatt enn det vi kunne hatt.
I sin kommentar ”Regel for velstandsvekst”, DN 22.april, skriver Espen Henriksen at det finnes to hovedargumenter for Handlingsregelen:
1. Nivåargumentet
Om vi bruker mer enn realavkastningen vil fondet bli brukt opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er.
2. Vekstargumentet
For aggressiv bruk av oljepenger vil skade vekstraten i økonomien, ved at nødvendige reformer og prioriteringer ikke vil bli gjennomført.
Av argumentene for Handlingsregelen er Vekstargumentet klart viktigst, da velferdsbetydningen av lavere økonomisk vekst langt vil overgå betydningen av fremtidig bruk av realavkastingen.
I en kort kommentar i DN 20.april skriver talskvinne for Miljøpartiet De grønne, Hanna E. Marcussen:
”Den økonomiske veksttvangen står i veien for å utvikle et samfunn som også er bærekraftig – økonomisk, økologisk og sosialt.”
Jeg mener at denne typen uttalelser om at ønsker å fjerne den økonomiske veksten på grunn av miljøet bunner i mangel på kunnskap. En kan hevde at en må endre dagens resursbruk fordi den ikke er bærekraftig og at kostnaden ved denne feilaktige ressursbruken overgår den kortsiktige nytten, men en kan ikke si at en ikke ønsker økonomisk vekst som sådan.
Personer som kommer med den typen uttalelser kan umulig ha forstått hva fattigdom er, og de kan heller ikke ha forstått hva økonomisk vekst er.
Store tall er ikke alltid like enkele å få fatt på og forstå. En av disse størrelsene som vi omtaler i dagligtalen er oljefondet.
Norges Bank sine balansetall fra mars 2010, viser at fondet har økt til fantatiske 2762,3 milliarder norske kroner.
Ei norsk krone er i følge Norges Bank 0,17 cm tykk. Noe som gjør at det går 588235,294 kronestykker på en kilometer. Om vi legger disse kronestykkene etter hverandre på høykant, så vil vi altså nå 4.695.910 kilometer. Dette er fortsatt en størrelse som det er helt umulig å se for seg, så la oss dele tallet på en ny størrelse.
Jordas omkrets ved ekvator er på 40075 kilometer, kronestykkene våre vil da nå 117,17 ganger rundt jorda.
Lenke for deg som lurer på hvordan en trillion dollar ser ut.
En tidligere verson av denne teksten har vært lagt ut tidligere, men legger den ut igjen i forbindelse med at den er Gjestekommentar i Dagens Næringsliv 9. april 2010.
To av kjempene i økonomi-Norge, Sentralbanksjef Svein Gjedrem og Finanstilsynes Bjørn Skogstad Aamo har begge vært ute med pekefingeren og advart mot en boligboble. De advarer ut i fra risikoen for sine fagområder, men resten av oss bør ikke sette likhetstegn mellom økende boligpriser og en boligboble. Vi må tenke på alternativet, som er både mer sannsynlig og så mye verre, nemlig at vi likevel ikke har en boligboble.
I begin with the assumption that economists have their uses. I know many of you will disagree with this, but as economists themselves say, ‘we can relax the assumption later’.
“Capitalism is the astounding belief that the most wickedest of men will do the most wickedest of things for the greatest good of everyone.»
John Maynard Keynes
Dn.no skriver: ”Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem inviterer til kjøpefest, holder nordmenn hardt på lommeboken.” Grunnen til dette utsagnet er tall fra SSB som viser at forbruket falt også i februar.
Norges Bank har et problem, de ønsker å stimulere økonomien ved hjelp av renten samtidig som de ønsker å holde renteforventningene oppe slik at lånebelastningen ikke blir for stor. Derfor holder Norges Bank renten lav, samtidig som visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad uttaler at renten kan komme opp i 9%
Årets budsjettprosess har startet, og vi ser tydelige tegn på at flere av politikerne i regjeringspartiene sliter med å få gjennomslag for alle sine ønsker til pengebruk. Etter flere år hvor det har vært rikelig med midler tvinger handlingsregelen nå regjeringspartiene til å prioritere. Sikkert ubehagelig for politikerne, men helt nødvendig.
Selv om Norge har over 2600 mrd på bok gjennom Statens pensjonsfond – Utland, er det ikke bare å pøse på med penger. Vi kan bare bruke pengene en gang. De pengene vi har plassert i utlandet kan vi bruke til å importere varer og tjenester uten at vi samtidig må bruke arbeidskraftressurser i Norge til å produsere varer og tjenester for eksport. Vi får et antall ledige hender som ellers ikke ville ha fått, men vi får disse hendene bare en gang. Kravene til hvordan vi skal benytte disse hendene må være like streng som det de er for resten av hendene i samfunnet.
Vi har ikke bare en strømkrise i Norge, vi har også en boligkrise, i januar steg boligprisene med 3,4 prosent og prisstigningen ser ut til å fortsette også i februar. Likevel er politikerne langt mer opptatt av stigningen i strømprisene, og er villige til å bruke flere titals milliarder for og bøte på problemet, selv om strømprisene er av langt lavere betydning.
Vi kan for eksempel ta en titt på de nye isolasjonskravene for nye boliger. Alle endringer i nye boliger som det ikke er 100% betalingsvillighet for vil heve prisen ikke bare på nye boliger, men også på brukte. Vi vet ikke hvor høy betalingsvilligheten er for disse tiltakene, men den ser ikke ut til å være så veldig stor. 100% er den ikke, da ville det ikke være nødvendig med et lovpålegg. Vi snakker om en betydelig redistribuering av formue, samtidig med et betydelig samfunnsøkonomisk tap, men hvorfor?
“Det er ikke annet enn merkelig at en prøver å redusere strømforbruket gjennom høyere boligpriser, hvorfor ikke heve strømprisene istedet? Bolig er tross alt så mye mer enn en kilde til energiforbruk.»
Økonomi, nå også i form av tegneserier:
http://www.standupeconomist.com/blog/books/cartoon-introduction-to-economics/
Det ser bra ut ut i fra dette utdraget:
http://www.standupeconomist.com/blog/books/cartoon-introduction-to-economics/#excerpts
“Vi kan ikke som på 1970-tallet la renten være lav over lang tid i et forsøk på å oppnå varig høyere produksjon. Da får vi store svigninger og høy inflasjon.»
Svein Gjedrem kommer med en advarsel i sin årstale om ikke å gjenta feilen fra 1970-tallet om å tro at pengepolitikken kan tillegges mål utover å holde inflasjonen lav og stabil.
Når etterspørselen svikter:
1. Sett renten ned
2. Når renten nærmer seg null, øk offentlige utgifter eller reduser skatter – men dette må ikke påvirke de langsiktige prioriteringene
Når konjunkturene snur:
3. Reduser offentlig utgifter eller øk skatter
4. Sett renten opp mot normalt nivå
“Offentlig økonomisk politikk må ikke innrettes på å «stimulere» etterspørsel eller på andre måter forsøke å lure og manipulere folk.»
Espen Henriksens poeng er at vi ikke må bruke den økonomiske nedgangskonjunkturen som en unnskyldning for å sette grunnleggende økonomiske prinsipper til side. Under dekke av ønsket om å gjøre noe sløser vi unødvendig med fellesskapets ressurser, dermed lager myndighetene unødvendig usikkerhet om fremtidig økonomisk vekst, noe som kan forlenge den økonomiske nedgangskonjunkturen.
“Vi har jo et klart mål om å holde renten lav og stabil.»
Svein Gjedrem forsnakker seg under pressekonferansen etter rentemøtet 3. februar 2010.
“The ideas of economist and political philosophers both when they are right and when they are wrong are more powerful than is commonly understood. Indeed the world is ruled by little else. Practical men that believe themselves to be quite exempt from any intellectual influence are usually the slave of some defunct economist.»
J.M. Keynes, The General Theory
“The curious task of economics is to demonstrate to men how little they really know about what they imagine they can design. «
F.A. Hayek, The Fatal Conceit
For å sitere en bedre økonom enn meg;
“Alternativet til keynesiansk mumbo-jumbo jalla-økonomi er ikke Hayek og laizzes faire.»
Likevel var denne rapen så artig at jeg bare må legge ut denne lenken.
Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.
Fortsett å lese ‘Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?’
Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra økonomifaget, og det finnes gode virkemidler for å løse problemet. Poenget er å innføre et system som gjør at utslippene reduseres til et nivå som ikke er skadelig *). Miljøvernpolitikk har tidligere i stor grad handlet om å regulere store punktutslipp med negative lokale konsekvenser. I en slik situasjon har det vært vanlig med direkte regulering. Det vil si at en deler ut utslippstillatelser til anlegg som forurenser. Dette er i høyeste grad et økonomisk virkemiddel, siden enhver slik regulering har en kostnad. For eksempel er et forbud ekvivalent med en utslippsavgift hvor avgiftssatsen settes så høyt at alle utslipp blir ulønnsomme.
Fortsett å lese ‘Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp’
Det er en vanlig misforståelse at Norge har problemer med å oppfylle sin Kyoto-forpliktelse, og derfor må kjøpe kvoter i det internasjonale markedet. Dette er feil. Norge har innført klimapolitikk som gjør at vi ligger an til å overoppfylle vår forpliktelse uten kvotekjøp.
En klimakvote er en rettighet til å slippe ut et tonn CO2 . Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 51,6 millioner slike kvoter for hvert av årene 2008-2012. Kvotene er håndfaste og sporbare og de fleste av dem står på statens beholdningskonto (konto nummer 1) i det norske kvoteregisteret som administreres av Klima-og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT).
Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse, selv om det nok vil være en del unntak.
What does it take to be a good economist? An unshakeable grasp of the obvious!
“Economically considered, war and revolution are always bad business.»
Ludwig von Mises (1881-1973), en av de mest betydningsfulle økonomene i den østerrikske skolen sammen med Friedrich A. Hayek.
“You only find out who is swimming naked when the tide goes out.»
Investor Warren Buffett, New Your Times
«Unethical and illegal behavior does not cause the crises, they become revealed because of the crises.»
Avinash Persaud
“There is no good reason for it. I have read his reasons for it, and it is just populism, populism of the worst kind.»
«The Icelandic president has failed and failed miserably.»
Prof. Rögnvaldur Hannesson, FiBE konferansen 7.jan 2010, om den islandske presidenten Olafur Ragnar Grimsson sin beslutning om å ikke sende spørsmålet om Island skal betale sin gjeld til Nederland og Storbitannia til folkeavstemning.
“The next crises will come as long as something happens that make people assume that the world has become a safer place.»
Avinash Persaud, main speaker FiBE conferanse 7. Jan 2010
Norges Bank foretok i dag sin andre renteheving på rad, slik at styringsrenten nå er på 1,75%. Samtidig gir Norges Bank klart uttrykk for at de fortsatt holder seg til strategien fra sist pengepolitiske rapport. I tråd med denne strategien ble det gjort en vurdering på om rentehevingen burde komme på dette møtet eller på møtet i februar. Når endringen kom allerede nå skal det skje mye for at renten skal endres også i februar. Om det kommer en strategiendring så høres det ut som om den vil komme i forbindelse med neste pengepolitiske rapport. Vi kan kanskje håpe på at dagens signaler og signalene fra sist møte tyder på en noe mer proaktiv sentralbank.
“Funeral by funeral, theory advances.»
Sitat av nobelprisvinner i økonomi (1970), Paul Anthony Samuelson døde 13.desember 2009, 94 år gammel.
Samuelson var professor ved Massachusetts Institute of Technology fra 1940. Samuelson gjorde en betydelig innsats i utviklingen av en matematisk teori for statiske og dynamiske analyser. Tilhørte den nyklassiske skolen.
Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.
Siste kommentarer