Archive for the ‘Aktuell kommentar’ Category

Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?

tirsdag, januar 26th, 2010

Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.

(mer…)

Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp

mandag, januar 25th, 2010

Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra økonomifaget, og det finnes gode virkemidler for å løse problemet. Poenget er å innføre et system som gjør at utslippene reduseres til et nivå som ikke er skadelig *). Miljøvernpolitikk har tidligere i stor grad handlet om å regulere store punktutslipp med negative lokale konsekvenser. I en slik situasjon har det vært vanlig med direkte regulering. Det vil si at en deler ut utslippstillatelser til anlegg som forurenser. Dette er i høyeste grad et økonomisk virkemiddel, siden enhver slik regulering har en kostnad. For eksempel er et forbud ekvivalent med en utslippsavgift hvor avgiftssatsen settes så høyt at alle utslipp blir ulønnsomme.

(mer…)

Hvorfor kjøper Norge klimakvoter?

mandag, januar 25th, 2010

Det er en vanlig misforståelse at Norge har problemer med å oppfylle sin Kyoto-forpliktelse, og derfor må kjøpe kvoter i det internasjonale markedet. Dette er feil. Norge har innført klimapolitikk som gjør at vi ligger an til å overoppfylle vår forpliktelse uten kvotekjøp.

En klimakvote er en rettighet til å slippe ut et tonn CO2 . Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 51,6 millioner slike kvoter for hvert av årene 2008-2012. Kvotene er håndfaste og sporbare og de fleste av dem står på statens beholdningskonto (konto nummer 1) i det norske kvoteregisteret som administreres av Klima-og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT).

(mer…)

Sykelønn

søndag, januar 24th, 2010

Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse, selv om det nok vil være en del unntak.

Sykefravær

(mer…)

Islands gjeld

fredag, januar 8th, 2010

“There is no good reason for it. I have read his reasons for it, and it is just populism, populism of the worst kind.»

«The Icelandic president has failed and failed miserably.»

Prof. Rögnvaldur Hannesson, FiBE konferansen 7.jan 2010, om den islandske presidenten Olafur Ragnar Grimsson sin beslutning om å ikke sende spørsmålet om Island skal betale sin gjeld til Nederland og Storbitannia til folkeavstemning.

Rentemøte 16. desember

onsdag, desember 16th, 2009

Norges Bank foretok i dag sin andre renteheving på rad, slik at styringsrenten nå er på 1,75%. Samtidig gir Norges Bank klart uttrykk for at de fortsatt holder seg til strategien fra sist pengepolitiske rapport. I tråd med denne strategien ble det gjort en vurdering på om rentehevingen burde komme på dette møtet eller på møtet i februar. Når endringen kom allerede nå skal det skje mye for at renten skal endres også i februar. Om det kommer en strategiendring så høres det ut som om den vil komme i forbindelse med neste pengepolitiske rapport. Vi kan kanskje håpe på at dagens signaler og signalene fra sist møte tyder på en noe mer proaktiv sentralbank.

(mer…)

Paul Anthony Samuelson

mandag, desember 14th, 2009

“Funeral by funeral, theory advances.»

Sitat av nobelprisvinner i økonomi (1970), Paul Anthony Samuelson døde 13.desember 2009, 94 år gammel.

Samuelson var professor ved Massachusetts Institute of Technology fra 1940. Samuelson gjorde en betydelig innsats i utviklingen av en matematisk teori for statiske og dynamiske analyser. Tilhørte den nyklassiske skolen.

dn.no

e24.no

Rentemøte

tirsdag, desember 8th, 2009

Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.

(mer…)

Størrelsen på offentlig sektor

lørdag, desember 5th, 2009

I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.

Ansatte offentlig sektor

(mer…)

Løsningen på miljøproblemet

mandag, november 30th, 2009

Kutt subsidiene til grønn energi, og la heller strømprisen svi dyrere på lommeboken, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til VG.

“Den spesielle karakter ved problemet med en rasjonell økonomisk orden er gitt nettopp ved det faktum at kunnskapen om de forhold som vi må gjøre bruk av, aldri eksisterer i konsentrert eller integrert form, men bare som spredte biter av ufullstendig og ofte selvmotsigende kunnskap som alle de enkelte individer besitter.”

“Samfunnets økonomiske problem er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan man skal allokere gitte ressurser – hvis gitte betyr gitt for en enkelt intelligens som løser det problemet som er definert ved disse data. Snarere er problemet å sikre den beste bruk av ressursene som er kjent for de enkelte medlemmer av samfunnet, for mål hvis relative betydning bare disse individene kjenner. Eller, for å si det kort, det er et problem med å utnytte kunnskap som totalt sett ikke er kjent for noen.”

Friedrich A. Hayek, 1945, s520, The use of knowledge in Society, American Economic Review, vol 35 s 519-530

(mer…)

Norsk syke

mandag, november 23rd, 2009

«Bevepnet med det de omtaler som sin «keynesianske barnelærdom» har gamle økonomer gitt regjeringen ammunisjon til å hevde at det viktigste i en nedgangskonjunktur er den overordnede ressursbruken og hvilken «multiplikator» utgiftene har……, mens nytten og avkastningen av hvert enkelt offentlige prosjekt har vært av underordnet betydning.»

Espen Henriksen, Dagens Næringsliv 20. november, gjesteprofessor ved Universiy of California, Santa Barbara
Lenke til kommentaren.

(mer…)

Industridød gir vekst og velstand

fredag, november 20th, 2009

«Det er altså ingen grunn til at vi skal beskytte bedrifter mot denne omstillingen. Det er arbeidstagere og ikke bedriftene som må sikres mot dårlige tider; både mot lønnsfall of at denne omstillingen av arbeidskraft mellom bedrifter matcher de omstilte arbeidere til nye jobber tilpasset de kunnskaper og erfaringer arbeideren har.»

Sitatet er hentet fra Kjell Gunnar Salvanes sin kronikk i DN, 13.november.

(mer…)

Hollandsk syke

onsdag, november 4th, 2009

På pressekonferansen i forbindelse med rentemøtet sist onsdag kom Gjedrem med en advarsel om at Norge kunne oppleve tilstander som minner om hollandsk syke hvis ikke staten bremser bruken av oljekroner. I etterkant har fenomenet blitt heftig debattert, og her kommer også vårt bidrag.

Hollandsk syke er et økonomisk fenomen hvor et land får en pengegave i en kortere tidsperiode, gjerne i form av ekstraordinære inntekter fra en naturressurs, og hvor bruken av disse ekstrapengene medfører at en får en næringsstruktur som ikke er gir den beste velferdsutviklingen på lang sikt. Dette kan skje ved at en bygger opp en for stor skjermet sektor eller at en beskytter konkurranseutsatt sektor slik at næringsstrukturen her tilpasser seg på en måte som gjør at denne konkurranseutsatte sektor i fremtiden ikke kan klare å betale for ønsket import.

At det offentlige har tilgang på mye penger kan føre til manglende prioriteringer, det kan være at en bruker penger på offentlige tjenester en egentlig ikke trenger, subsidierer næringer en ikke trenger eller setter skattene for lave. Spørsmålet blir todelt: Hvor mye oljepenger kan vi bruke? Fører vi en politikk som sikrer oss riktig næringsstruktur?

(mer…)

Verre ting enn boligboble

onsdag, oktober 28th, 2009

En rekke kommentatorer har den siste tiden vært ute og trukket frem en rekke kortsiktige makroøkonomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for økonomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. Når rentene nå igjen kommer til å begynne å stige vil vi kunne se en realprisnedgang, men et boligprisfall som tilsier at vi har hatt en boligprisboble synes lite sannsynlig. Dette burde bekymre oss.

Ballong

(mer…)

Tid for normal rente

tirsdag, oktober 27th, 2009

Jeg har stjålet overskriften som professor Kai Leitemo brukte i sin kronikk i Dagens Næringsliv 27. oktober. Han oppsummerer lærdommen for pengepolitikken de siste årene i to nye hovedprinsipp: ”Normal rente” i normale tider og ”Robust kontroll” for å avverge skrekksenarioer. Leitemo mener at det er plass til denne tilpasningen innenfor dagens inflasjonsmål.

”Normal rente” en normal rentesone mellom 8 og 2 prosent, i perioder med høy ressursutnyttelse og høy økonomisk vekst bør renten likevel ikke settes under 3 prosent.

”Robust kontroll” i tilfeller hvor en ønsker å motvirke skrekksenarioer, som økonomisk depresjon, skal Sentralbanken sette renten hurtig ned til spesielt lavt nivå.

Gjedrems setning under sitt etter hvert kjente foredrag i regi av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI, onsdag 30. september 2009, kan tolkes i den samme retningen som Kai Leitemo.

«…, men vi bør nok ha et nokså langt tidsperspektiv for når inflasjonsmålet skal nås, slik at eventuelle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid , blir søkt tatt hensyn til.» 

Lenke til Gjedrems foredrag.

(mer…)

Høy oljepengebruk

tirsdag, oktober 13th, 2009

Statsbudsjettet viser et oljekorrigert underskudd på 148,5 milliarder kroner, dette er 44,6 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland (stram tolkning av handlingsregelen). Dette tilsier et svakt ekspansivt budsjett, som åpner for høyere rente.

En så høy innfasing av oljepenger som vi ser nå kan være problematisk, selv om vi opplever en lavkonjunktur. Økt oljepengebruk utover inflasjonskorrigert økning og økning i trygder er problematisk da det krever høy arbeidsmarkedsmobilitet. Dette skaper i første rekke problemer for konkurranseutsatt sektor som allerede vil slite med sterk kronekurs og svake konjunkturer hos våre handelspartnere.

Petroleumspengebruken i Norge.

(mer…)

Endret boligbeskatning

tirsdag, oktober 13th, 2009

Denne morgenen kom det ut lekkasjer om at formuesbeskatningen av bolig ville endres. Partiene på høyresiden av norsk politikk fyrte seg opp, lengst gikk kanskje Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, som fikk seg til å si at unge i etableringsfasen ville bli de store taperne med den nye boligskatten.

Det var vel få som trodde han på det, og han trodde det neppe selv heller. Når vi nå ser det endelige resultatet ser vi at han tok voldsomt feil.

(mer…)

Nobels minnepris i økonomi delt mellom Ostrom og Williamson

mandag, oktober 12th, 2009

Elinor Ostrom og Oliver E. Williamson deler Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2009.

Begge får prisen for sine bidrag til feltet Economic governance, læren om hvordan styring  i og mellom organisasjoner, individer, marked og myndighetene kan brukes til å håndtere samfunnets problemer og anliggender.

(mer…)

Boligskatt og finanskrisen

torsdag, oktober 8th, 2009

Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. Både bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.

(mer…)

Man in the mirror….

onsdag, oktober 7th, 2009

Leting etter årsaker og syndebukker er en populær aktivitet rett etter kriser som finanskrisen. En ønsker seg enkle forklaringer og syndebukker utenfor seg selv. I løpet av de siste par månedene har jeg vært deltaker i diskusjoner om for høye boligpriser, overforbruk av verdens ressurser, problemer med pengepolitikken, fattigdom i Norge og i verden og selvfølgelig finanskrisen. Det som har gått igjen i mange av disse diskusjonene er at menn i mørke dresser igjen og igjen blir dratt frem som syndebukker.

Dette er kanskje ikke overraskende, men det er til hinder for å komme frem til løsninger og endringer som enten bedrer situasjonen eller gjør oss mindre utsatt for kriser i fremtiden. Heller enn å peke på grådigheten til et fåtall finansfolk og ledere i store bedrifter, må vi se på oss selv og politikken til de politikerne vi har valgt oss. Vi må ikke være redd for å lete i oss selv for å finne årsaker til problemene våre og hva som må gjøres for å løse disse.

“I am starting with the man in the mirror…. If you want to make the world a better place take a look at yourself, then make a change.”

Far Eastern Economic Review

søndag, oktober 4th, 2009

The Economist rapporterer at Far Eastern Economic Review (FEER) skal legges ned, dette er trist. Jeg hadde gode stunder med bladet på biblioteket da jeg studerte og faktisk hendte det at det dukket opp nyttige tekster for utredningen jeg skrev.

Economist-artikkelen gir gode forklaringer på hvorfor det gikk som det gikk, reklamemarkedet i Asia var i endring, eieren Dow Jones ville gjøre innholdet lettere lesbart (dumbing down) og de asiatiske landene ble mer og mer heterogene. Men, kanskje er det Mark Clifford som gir den beste forklaringen i et leserbrev i denne ukens The Economist. Han foreslår at FEER går under fordi de før på mange måter hadde monopol på å rapporte fritt fra mange av landene de dekket, mens nå er disse landene langt friere. Da var det kanskje greit å miste FEER, likevel?

Veiprising

søndag, september 20th, 2009

Temaet veiprising kommer i blant opp i samfunnsdebatten, men oftest på en polarisert og lite konstruktiv måte. I de fleste tilfeller er problemet manglende forståelse av negative eksternaliteter, man ser bare at prisen for den enkelte øker, ikke at den blir riktig. Politikere av alle farger og valører er nok den fremste eksponenten for et slikt syn, se for eksempel «Blankt nei til køpris».

 bilkø

(mer…)

Globalisering

søndag, august 30th, 2009

«We are suffering just now from a bad attack of economic pessimism. It is common to hear people say that the epoch of enormous economic progress which characterised the nineteenth century is over.»…. «I believe that this is a wildly mistaken interpretation of what is happening to us. We are suffering, not from the rheumatics of old age, but from the growing-pains of over-rapid changes, from the painfulness of readjustment between one economic period and another. «

John Maynard Keynes (5 June 1883 – 21 April 1946)

Sitatet er hentet fra Economic Possibilities for our Grandchildren i 1930, og omhandler den krisen økonomien opplevde da, men sitatet passer kanskje like bra på dagens situasjon.

Kina og India holder på å ta over mye av den arbeidsintensive industriproduksjonen. De OECD-landene som tidligere hadde mye slik produksjon, vil ikke lengre få muligheten til å betale like mye i lønn til sine ansatte i disse sektorene. Noen av disse arbeiderne må finne seg noe nytt å jobbe med, men dette tar tid og mange vil ikke takle denne overgangen. Disse landene vil da oppleve lavere økonomisk vekst.

Norge har sluppet heldig unna fordi vi tradisjonelt har hatt lite av denne typen industri.

The Bubble

fredag, august 28th, 2009

“Economists pointed at the housing and financial bubble so often and so many times, that when it burst it came as a surprise.”

Professor Victor D. Norman, NFB conferanse Bergen, August 28th 2009

Inflasjonsmålet

onsdag, august 12th, 2009

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig sikte mot stabilitet i den norske kronens internasjonale verdi og understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetning. Dette er hva vi kaller et fleksibelt inflasjonsmål.

(mer…)

Renteeffekten

tirsdag, august 4th, 2009

Boligmarkedet er i fortsatt godt driv og det blir mer og mer sannsynlig at overskriften i avisene 2. september blir «All time high i boligmarkedet» Frykten for høy arbeidsledighet holder på å sive ut av markedet og renteeffekten er påvei tilbake for fult. Så hvor mye av renteeffekten gjenstår? Vi kan få et hint fra grafen nedenfor, vi ser at renteeffektenprice-rent forholdet i Trondheim var større under siste rentebunn enn det den er nå. Om renten får stå som den viktigste effekten i boligmarkedet, så ligger alt til for ytterligere boligprisoppgang.

boligpriser-eie-og-leie.JPG

Eie- og leiepriser for Trondheim 1985 til juli 2009, kilde NEF og egen undersøkelse.

(mer…)

Samfunnsøkonomiens tilstand

tirsdag, juli 28th, 2009

Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.

La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. (mer…)

Saving Capitalism from the Capitalists

tirsdag, juli 28th, 2009

Saving Capitalism from the Capitalists: Unleashing the Power of Financial Markets to Create Wealth and Spread Opportunity er det fulle navnet på boka til Raghuram Rajan som postdoktor Espen Henriksen bruker som utgangspunkt når han snakker med E24 om Stein Erik Hagen og formuesskatten. Jeg klarte ikke å holde meg unna Erlend.

Som investor er jeg kun interessert i etter-skatt-betraktninger. Samfunnet på sin side er kun interessert i før skatt betraktninger. Det kapitalistiske system baserer seg på at markedet skal allokere kapitalen dit hvor den kaster mest av seg og dermed gir høyest økonomisk vekst. For at markedet skal klare denne oppgaven må det være likhet mellom før og etter skatt-betraktningene. Innenfor et system hvor staten trenger inntekter for å produsere offentlige goder kan formueskatten være med på å hjelpe oss på vei for å oppnå dette.

mcj043489100001.png

(mer…)

Rentemøte 17. juli

onsdag, juni 17th, 2009

Norges Bank valgte i dag nok en gang å senke styringsrenten, denne gangen med 0,25 prosent til 1,25 prosent. Vi setter igjen rekord i lave styringsrenter, den laveste styringsrenten vi hadde på 1900-tallet var 2,5 prosent. Hovedbegrunnelsen til Norges bank ligger, slik som den skal i følge forskriften, i at de forventer at inflasjonen er på vei under målet. Likevel er de vanskelig og ikke høre hva de sier om kronekursen og hensynet til konkurranseutsatt industri.

(mer…)

Skamløs urettferdighet!

onsdag, mai 20th, 2009

Fordelingsutvalget er i ferd med å komme med sin NOU, hvor de har blitt bedt om å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller over tid. Et av forslagene deres er økt boligbeskatning, men da mest som et inndekningsforslag for andre gode tiltak.

Det kommer stadig opp forslag om endringer i boligbeskatningen, som for eksempel i Skaugeutvalget sitt forslag til skatteendringer i forbindelse med ny skattereform, 2004-2006. Alle gode økonomer er enig om det er fornuftig med mer beskatning av bolig, da det er samfunnsøkonomisk gunstig.

(mer…)